Mørk, Evig Vinter Letra

I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger; jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen steder Fra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skapt Frostjotner rår over kulde, mørke og den svarte makt Lange dager og tunge år skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er omme De skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makte Frostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste rase De skal vokte verdens bønder, plyndre, drepe og fardømme I nord ligger slottet, til over tusner jotner De skuer ut mot landet, der alt skal stå i brann Tidenes strid Mørk, evig vinter Pines i Slid mennesker der lider For jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkynt Her skal den mørke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feire Mørk, evig vinter Det klinger i sverd, økser og store hammere Skrik og hyl synger som i Nivlheim Blodet fra jotner og menn flyter gjennom landet, og røyken fra brent skog stiger i en sort eim Frostjotner sloss som gale ulver, mens menn løper som redde sauer Jotnenes makt har satt sitt spor på en engang grønn, flott jord Ingen liv spares etter denne siste krig for her skal alle dø på verste vis Kvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pines I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger Men nå finnes det mørke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagt I nord ligger slottet, til over tusen jotner De skuer ut mot ødeland, der alt står i brann For jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnet Her har den mørke skjebne seiret og Frostjotnene har feiret Mørk, evig vinter [første vers tatt fra Voluspå]